Heidi Linde (født 1973 i Kongsvinger) er en norsk forfatter. Hun debuterte som barnebokforfatter i 1998, og har siden skrevet flere barnebøker som er blitt godt mottatt. De er blant annet blitt oversatt til dansk og fransk. I 2002 kom hennes første roman, Under bordet. Linde har også utdanning som manusforfatter fra Den norske filmskolen på Lillehammer, og har skrevet manus for norske kortfilmer.
Gjennom intervjuet blir Heidi spurt om 9 forskjellige ting, men jeg skal ikke snakke om alle, bare skrive et kort referat fra alle.
Hun snakker om hvordan det var å lage manus til filmer. Hva som var positivt og negativt med det, og hva som kunne gjort annerledes. Skolen hun gikk på i Lillehammer var en skole som varte i 3 år. Den hadde 6 forskjellige linjer å velge mellom, og Linde stor trivdes der, selv om det var nokså slitsomt. Livet etter skolen forteller hun som morsomt, slitsomt men allikevel mye jobbing. Det som er så bra med den utdanning Heidi har, er at man kan bo hvor man vil, har ikke noe fast tidspunk å jobbe til og man trenger bare en PC eller bare penn og papir for å overleve. Med tanke på hvis man blir godt betalt, kommer det an på en seg selv hvis man jobber når man har bestemt seg for det og at man er godt disiplinert. Men har man alle disse viktige punktene en manusforfatter, kan man leve godt og tjene en del penger.
Hun sier også litt om hvordan en film skal se ut. Hva som manusforfatterne skal ha med i manuset og hva som skal gjøres videre. Det som kan være et dilemma for forfattere, er å finne ut hvordan karakterene skal se ut. Skal han/hun være stor/liten, tynn/tjukk osv. Det som kan være til hjelp, er å prøve å sette seg et bilde i hode før du skriver det ned, og deretter ser man på forskjellene. Lykkes du med det kan du ta med deg det videre, lykkes du ikke, kan du prøve nye utveier.
Å skrive en spillefilm er noe en hver manusforfatter er god til. Man må tenke på at alle målgruppene skal like den(hvis det er en familiefilm), eller at handlingen må være realistisk med nåtiden. Det tar også lang tid å skrive en spillefilm, så man må fordele jobben utover de målene du har. Det som er den største oppgaven ved manusforfatter er å være tålmodig og ikke gi opp. Særlig når man skal gjør klar manuset så det blir klart til å spilles inn til film. Man må ikke være stresset og tenke at dette funker ikke. For selv de profesjonelle kan også bruke lang tid før det blir et ferdig produkt.
Gjennom intervjuet blir Heidi spurt om 9 forskjellige ting, men jeg skal ikke snakke om alle, bare skrive et kort referat fra alle.
Hun snakker om hvordan det var å lage manus til filmer. Hva som var positivt og negativt med det, og hva som kunne gjort annerledes. Skolen hun gikk på i Lillehammer var en skole som varte i 3 år. Den hadde 6 forskjellige linjer å velge mellom, og Linde stor trivdes der, selv om det var nokså slitsomt. Livet etter skolen forteller hun som morsomt, slitsomt men allikevel mye jobbing. Det som er så bra med den utdanning Heidi har, er at man kan bo hvor man vil, har ikke noe fast tidspunk å jobbe til og man trenger bare en PC eller bare penn og papir for å overleve. Med tanke på hvis man blir godt betalt, kommer det an på en seg selv hvis man jobber når man har bestemt seg for det og at man er godt disiplinert. Men har man alle disse viktige punktene en manusforfatter, kan man leve godt og tjene en del penger.
Hun sier også litt om hvordan en film skal se ut. Hva som manusforfatterne skal ha med i manuset og hva som skal gjøres videre. Det som kan være et dilemma for forfattere, er å finne ut hvordan karakterene skal se ut. Skal han/hun være stor/liten, tynn/tjukk osv. Det som kan være til hjelp, er å prøve å sette seg et bilde i hode før du skriver det ned, og deretter ser man på forskjellene. Lykkes du med det kan du ta med deg det videre, lykkes du ikke, kan du prøve nye utveier.
Å skrive en spillefilm er noe en hver manusforfatter er god til. Man må tenke på at alle målgruppene skal like den(hvis det er en familiefilm), eller at handlingen må være realistisk med nåtiden. Det tar også lang tid å skrive en spillefilm, så man må fordele jobben utover de målene du har. Det som er den største oppgaven ved manusforfatter er å være tålmodig og ikke gi opp. Særlig når man skal gjør klar manuset så det blir klart til å spilles inn til film. Man må ikke være stresset og tenke at dette funker ikke. For selv de profesjonelle kan også bruke lang tid før det blir et ferdig produkt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar