Lyrikk :S

Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra. I antikken var lyrikk sang til lyrespill.

Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene etter epikk og drama.

Lyriske sjangre finnes det flere av. For eksempel Joik har vel vært mere utbredt i Skandinavia, enn andre steder.
Ordene poesi og lyrikk brukes ofte nærmest synonymt og peker til alt som har med diktning å gjøre. Men ofte blir det gjort et skille mellom poesi som et kjennemerke på alt som er dikterisk, og lyrikk som et ord for at innholdet handler om følelser og øyeblikkets stemning.
Jeg har så vidt vært innom lyrikk på ungdomskolen, så dette er ganske nytt for meg. Jeg tror personlig at dette ikke vil være det beste innen faget norsk, men vi må uansett igjennom det. Det kan være vanskelig å lage dikt som læreren skal like. Med tanke på kjennetegn osv. Men ”livet er urettferdig” forsvarer lærerne seg med når vi spør om hvorfor vi i all verden skal ha om lyrikk på skolen når vi aldri vil ha nytte av det i senere liv.

Blåmann av Åsmund Olavsson Vinje er diktet jeg har valgt. Dette fordi diktet har blitt fortalt til meg før jeg skulle legge med da jeg var liten. Det var ofte pappa som fortalte det til meg, kanskje fordi bestemoren min startet med å si det til pappa før han skulle legge seg da han var liten. Det er en slags tradisjon:)

Åsmund Olavsson Vinje ble født 6.april 1818 i Vinje i Telemark. Han var en norsk journalist og forfatter. Åsmund var en av de første som aktivt tok i bruk det norske landsmålet som Ivar Åsen hadde utviklet. Han var også den første som nynorsk skriftspråk gjennomgående også i prosa. Aasmund Olavsson Vinje var eldste barn av Olav Aasmundson og Thorbjørg Gjermundsdatter. Da han var rundt seks år gammel, flyttet den lille familien til «Plassen» eller «Plassevja», en husmannsplass under gården Vinje som faren Olav Aasmundson tidligere hadde ryddet. Aasmund Olavsson Vinje vokste opp på Plassen under ringe materielle levekår, men om armoden tidvis var stor, var det likefullt et hjem der litteratur og kultur var høyt verdsatt. Aasmund O. Vinje lærte å lese omtrent ni år gammel og fikk tidlig sansen for lesning i videre forstand.

Vinje døde 30.juli 1870 på Hadeland, ikke så langt rfaHønefoss.

Diktet lyder som følger:

Blåmann, Blåmann, bukken min,tenk på vesle guten din!Bjørnen med sin lodne fellkan deg taka seint i kveld.
Gamle Lykle, moder di,seint kom heim med bjølla si.Så ikring seg ho mund' sjåliksom der var fare på.
Det såg ut som der var naud,kanskje no du ligger daud.Tidt du dansa kringom meg,mangt eg rødde då med deg.
Når eg låg som blind og dauv,grov du på meg med di klauv;ja, du ville vekkja megopp til leiken din med deg.
Du var sprek og glad og god,all mi ros du vel forstod.Tidt du veit eg sa til deg:"Han veit meir enn mata seg."
Blåmann, Blåmann, svar meg no,mekra med ditt kjende ljod!Ikkje enno, Blåmann min,må du døy frå guten din.

Diktet har etter min erfaring blitt en slags god natta sang. Det er litt komplisert å forstå hva det handler om, men jeg tror det er at Blåmann har hatt en lang dag og skal snart sove. Blåmannen er en geit.

Det er ganske vansklig å finne ut hva budskapet til Vinje er, men jeg tror det er at elle som lever på denne jord skal har rett til å sove trygt og leve godt.