The challenge

Thank you Morten!;)

Vell, her er 7 svært nyttige ting om Morgan.

1) Moren min er fransk og faren min kommer langt fra nord i Norge.
2)Jeg fikk skulderen ut av ledd ved å stupe i havet:S :P
3)Jeg har vært klubbmester i langrenn
4)Jeg spiller fotball på klodens råeste lag, nemlig Jutul Junior:D
5)Jeg har tatt backflip på hoppesko!
6)Jeg har tatt dobbel-salto på trampolinen :D
7) Har fullført Birkebeiner løpet på 3 timer og 58 min

Så godt , så enkelt

Dikt oppgaver

1)
Det diktet folket har kåret til å være det beste er "Du må ikke sove" av Arnulf Øverland. Videre på pallen kom Halldis Moren Vesaas med diktet «Ord over grind» og på 3. plass «Det er den draumen» av Olav H. Hauge. Diktene er nokså lange, spesielt "du må ikke sove, og har eksistert over lengre tid. Etterfølgerne på topp 10 lista er også gamle dikt som har vært populære å lese blant den norske befolkningen. Forfatterne bruker flere ulike kjennetegn som vi i moderne tid ikke er så vandt med eller som vi ikke bruker lenger.
2)
Jeg vil tørre å påstå at de gamle diktene er en del bedre enn de nye. Forfatterne fra 1900 -tallet har kanskje hatt mer erfaring og vet hvordan man et bra dikt skal se ut. De gamle diktene har fått "comeback", akkurat som de gamle bilene. En annen grunn er at menneskene i dag liker dikt som har moral, altså dikt som handler om noe.
3)
Hånd, fugl og tre. Disse 3 ordene blir brukt om og om igjen, og siden dikt-sjangeren skal være en fri sjanger å skrive, er det rart at disse 3 ordene blir så mye brukt.
4)
Alle diktene retter fokus mot krig og rettferdighet. Hitler er også involvert. "Det er den draumen" handler om at forskjellige elementer skal åpne seg og at verden skal bli mer fri enn det den er. "Ord over grind" handler om samme tema, det å leve og om døden.”Du må ikke sove” handler om 2. Verdenskrig og mennesker som dør og ble straffet av Hitler. Jeg likte ”Du må ikke sove” best fordi det var det diktet jeg klarte best å lese og skjønte best. Men de to andre var og klart gode dikt.

Lyrikk :S

Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra. I antikken var lyrikk sang til lyrespill.

Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedsjangrene etter epikk og drama.

Lyriske sjangre finnes det flere av. For eksempel Joik har vel vært mere utbredt i Skandinavia, enn andre steder.
Ordene poesi og lyrikk brukes ofte nærmest synonymt og peker til alt som har med diktning å gjøre. Men ofte blir det gjort et skille mellom poesi som et kjennemerke på alt som er dikterisk, og lyrikk som et ord for at innholdet handler om følelser og øyeblikkets stemning.
Jeg har så vidt vært innom lyrikk på ungdomskolen, så dette er ganske nytt for meg. Jeg tror personlig at dette ikke vil være det beste innen faget norsk, men vi må uansett igjennom det. Det kan være vanskelig å lage dikt som læreren skal like. Med tanke på kjennetegn osv. Men ”livet er urettferdig” forsvarer lærerne seg med når vi spør om hvorfor vi i all verden skal ha om lyrikk på skolen når vi aldri vil ha nytte av det i senere liv.

Blåmann av Åsmund Olavsson Vinje er diktet jeg har valgt. Dette fordi diktet har blitt fortalt til meg før jeg skulle legge med da jeg var liten. Det var ofte pappa som fortalte det til meg, kanskje fordi bestemoren min startet med å si det til pappa før han skulle legge seg da han var liten. Det er en slags tradisjon:)

Åsmund Olavsson Vinje ble født 6.april 1818 i Vinje i Telemark. Han var en norsk journalist og forfatter. Åsmund var en av de første som aktivt tok i bruk det norske landsmålet som Ivar Åsen hadde utviklet. Han var også den første som nynorsk skriftspråk gjennomgående også i prosa. Aasmund Olavsson Vinje var eldste barn av Olav Aasmundson og Thorbjørg Gjermundsdatter. Da han var rundt seks år gammel, flyttet den lille familien til «Plassen» eller «Plassevja», en husmannsplass under gården Vinje som faren Olav Aasmundson tidligere hadde ryddet. Aasmund Olavsson Vinje vokste opp på Plassen under ringe materielle levekår, men om armoden tidvis var stor, var det likefullt et hjem der litteratur og kultur var høyt verdsatt. Aasmund O. Vinje lærte å lese omtrent ni år gammel og fikk tidlig sansen for lesning i videre forstand.

Vinje døde 30.juli 1870 på Hadeland, ikke så langt rfaHønefoss.

Diktet lyder som følger:

Blåmann, Blåmann, bukken min,tenk på vesle guten din!Bjørnen med sin lodne fellkan deg taka seint i kveld.
Gamle Lykle, moder di,seint kom heim med bjølla si.Så ikring seg ho mund' sjåliksom der var fare på.
Det såg ut som der var naud,kanskje no du ligger daud.Tidt du dansa kringom meg,mangt eg rødde då med deg.
Når eg låg som blind og dauv,grov du på meg med di klauv;ja, du ville vekkja megopp til leiken din med deg.
Du var sprek og glad og god,all mi ros du vel forstod.Tidt du veit eg sa til deg:"Han veit meir enn mata seg."
Blåmann, Blåmann, svar meg no,mekra med ditt kjende ljod!Ikkje enno, Blåmann min,må du døy frå guten din.

Diktet har etter min erfaring blitt en slags god natta sang. Det er litt komplisert å forstå hva det handler om, men jeg tror det er at Blåmann har hatt en lang dag og skal snart sove. Blåmannen er en geit.

Det er ganske vansklig å finne ut hva budskapet til Vinje er, men jeg tror det er at elle som lever på denne jord skal har rett til å sove trygt og leve godt.

Digitale fortellinger

Denne type oppgave skilte seg klart ut fra andre oppgaver vi har hatt. Var både lærerikt og spennende å jobbe med denne nye metoden. Personlig hadde jeg litt problemer med å forstå hva vi i utgangspunkt skulle, men det lettet seg opp til slutt. Etter å ha sett på framføringene, skjønte jeg at jeg hadde laget en ganske så annerledes fortelling. Men jeg våget å skille meg ut, akkurat som temaet jeg valgte:P Måten jeg jobbet på var å finne en sang jeg kunne bruke, også finne bilder som jeg kunne flette inn i power pointen. Bildene var bilder av folk eller ting som skilte seg ut fra andre. Bildene passet bra og var morsomme. Problemet jeg hadde, var at jeg ikke helt forstod oppgaven. Ettersom at jeg var borte den dagen photostory ble gjennomgått på skolen, var jeg litt på villspor. Men til slutt oppdaget jeg at jeg ikke var den eneste som ikke hadde gjort det på min måte. Så det var ikke så ille å vise den fram… I helhet ble produktet ganske bra, det tekniske gikk som det skulle og musikken dundret i auditoriumet. Det jeg skulle forandret, ville vært å utfylle kommentarer i filmen enn det som var, og kanskje fått budskapet frem på en bedre måte.

Bilde: portal.no